fredag 17. januar 2014

Ja, hva med mennene til mammabloggerne?

I dag leste jeg et innlegg inne hos morsomme, reflekterte og særdeles uhøytidelige Laila, som står bak bloggen Livet i Casa Didriksen. Hun har fått med seg (den langt fra nye) debatten om nettvett, eksponering og mammblogging, men i stedet for å fokusere på at ungene våre er tikkende bomber som følge av alle babybildene vi legger ut, stiller hun rett og slett spørsmålet: Hva med mennene til mammabloggerne? Hvordan blir de skadet av vår blogging? Havner også de på venteværelset til psykologer rundt om i landet? Kommer det til å herje en bølge av "post-utsatt-for-mammablogging-traumatisk-stresslidelse"?

Jeg humret gjennom store deler av innlegget. Smilte da hun begynte å bruke eksempler, og lo så jeg ristet da jeg leste avsnittet om "Mannen til Tre Tette". Om dere vil vite en hemmelighet om nettopp min bedre halvdel, kan dere lese i kommentarfeltet etter innlegget hennes, som forøvrig er krydret med kommentarer fra andre herlige mamma- og pappabloggere (la oss ikke glemme dem!). 

Dere som har fulgt bloggen en stund husker sikkert at jeg skrev innlegget som het Blottlegger mammabloggere familien? Der blir dere jo faktisk også litt bedre kjent med HMs holdninger til blogginga mi. Han har vært skeptisk fra dag 1 og setter ikke videre pris på at jeg eksponerer både ham og barna. Skjønt, han syns i grunn jeg gjør gode vurderinger og ligger ikke lenger våken om natta i engstelse for hva denne bloggen kan ha å si for framtida vår. Nå er det i grunn bare redsel for at garasjen kommer til å rase sammen som gjelder, angivelig overhodet ikke ("hvordan kan du tro noe sånt om meg, Elin?") fordi undertegnede er med og snekrer på den. Nuvel. 

Nå skal jeg ikke komme med en lengre tale om at mennene bak mammablogger ikke kan sammenlignes med barna, det sier seg selv. De er voksne mennesker i stand til å innhente og forstå den informasjonen som legges ut om dem. Likevel fikk Lailas innlegg meg til å tenke. For i debatten er det mammaene som får tyn. Det er mødrene som kritiseres for sine mangelfulle sperrer. Fordi det er mammabloggerne som angivelig publiserer ukritisk. 

Vel, ja. Jeg har sett noen tilfeller hvor jeg personlig mener noen har vist manglende nettvett, jeg har tenkt "auda". Men, akkurat som Pia, må jeg innrømme at også jeg da har tenkt at blogginga neppe er det største problemet for den familien. Den viktigste jobben gjør jeg jo utenom blogginga, det er da jeg skal gjøre ungene mine i stand til å møte så mange utfordringer i livet som jeg bare kan. 

Likevel, vi skal tenke oss om når vi velger å offentliggjøre små individer som ikke har noen slags mulighet til å ivareta egne hensyn. Det er mitt ansvar som mammablogger å forsøke så godt jeg bare kan å gjøre gode vurderinger når det kommer til hva jeg legger ut, enten det handler om barna eller mannen. Jeg er tidvis ambivalent til hele greia, først og fremst fordi jeg ikke kan vite med sikkerhet hva dette vil kunne ha å si i framtida, og det kan være en vaskelig balansegang. Men så kommer poenget mitt med hele dette innlegget. Dette er også fedrenes ansvar! 

Ved flere anledninger har jeg bedt andre voksne fjerne bilder de har lagt ut av ungene våre blant annet på facebook. Det er mitt ansvar. Fordi jeg er mamma. Som pappa er ansvaret nøyaktig det samme. Fedrene til unger som eksponeres på en blogg har også ansvar for å forhindre nettuvett! Ja, det er den som publiserer som sitter med det juridiske ansvaret, men jeg mener at foreldrene - både mammaen og pappaen - har ansvar for å ivareta barnas beste på nett. Da er det også pappaens ansvar når mor publiserer noe på en blogg. Jeg ville aldri stått på sidelinjen og godtatt at mine barns far la ut informasjon og bilder om mine unger som var på feil side av den grensa jeg har en viss formening om at jeg har tegnet opp. 

Så klart er det bloggerens ansvar. Først og fremst. Men det er også den andres ansvar. På blogg, facebook, instagram eller andre sosiale medier. Er du ikke enig? HM ville gått gjennom ild og vann for å sikre at hans unger blir ivaretatt (skulle helst bare mangle, det med ilden altså, det står jo tross alt Røykdykkerleder på den snasne uniformen hans - og der fikk du enda en pekepinn på hvem Mannen til Tre Tette egentlig er, sånn bortsett fra "Handyman og jaktguru" som herlige Laila beskriver ham som). 

For er det noe jeg med hånden på hjertet kan si om mannen bak denne bloggen, helt uavhengig av hvor eitrende forarget eller avsindig forelsket jeg er i ham, så er det at han er en dedikert pappa. Ungene kommer først og han er veldig bevisst sitt foreldreansvar, minst like mye som jeg forsøker å være det. Og det skulle i hvert fall bare mangle.

Mannen og pappaen. Her i en heller laidback positur.
(Bildet er hentet fra et innlegg som dere kan besøke her)

I media virker det som om det bare er den feminine delen av befolkningen som er skyldig i nettuvett. Er det virkelig bare mødre som publiserer ukritisk på sosiale medier, eller har du også sett fedre i løst svev? Tror dere pappaer bak mammabloggere har noe de skulle sagt, er de sitt ansvar bevisst eller har de sunket ned i godstolen med avisen mobilen som skjold?

Og, la meg legge til; jeg vil veldig gjerne vite mer om mennene bak bloggene! Så den oppfordringen fra Laila syns jeg dere skal etterleve. Godt forslag. Jeg mener, hun er jo tross alt lege, så hun vet jo hva hun snakker om. 

8 kommentarer:

  1. Fint innlegg du! Og takk for lenke og fine ord.. Spennede dette her, kanskje vi klarer å lure pappaen frem i lyset...
    Jeg må innrømme at jeg av og til har tenkt "hvordan overlever mannen?" når jeg har sneiet innom enkelte interiørblogger. Enten er de aldri hjemme eller så må de da kveles i hvitt interiør og fluffy puter.. Tenk om interiørbloggmennene gjorde opprør. Det ville vært noe å få med seg :)

    Men du har gode poenger. Og jeg har tenkt det samme. Hvor er pappaen? Er det han som tar disse bildene av mor? Er han virkelig enig i dette her. Så igjen, godt innlegg!!

    Men du, når damene fra sør slår seg sammen og lager bok og greier, skulle ikke vi funnet på noe sprell her nord? Du som er så bra på sånn festarrangement og slikt.. Hadde jo vært moro! Jeg skal opererer neste hand en gang etter 1 mars så da har jeg minst 6 sykemeldte uker jeg kan bruke til planlegging. Men må jo ha en komite..

    SvarSlett
    Svar
    1. Hahaha, tenk å fått høre hva interiørdamemannen egentlig syns :) Skjønt, kanskje de ikke bryr seg så stort?

      Åjåj, sprell i nord hadde jo absolutt vært noe! I all beskjedenhet er jo jeg knallgod på (fest-) planlegging ;)

      Slett
  2. Godt poeng! Pappaene har jo like mye ansvar for å ivareta barnas interesser! Min mann bryr seg i alle fall, og er veldig streng på nettvett. (+ at han muligens tenker at det går med litt vel mye tid på blogging...) Fint å ha noen som kan realitetsorientere oss tullete mødre innimellom, ikke sant?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg mener jo det. Felles unger, felles ansvar. Off, ja..det med tid er et stadig tilbakevendende tema også her. Det gir seg når jeg ymter frampå at jeg kan godt slutte å tilrettelegge for all tiden han bruker på jakt (inkludert all tid på pc til å drømme om jakt) ;)

      Slett
  3. Godt poeng! Felles unger, felles ansvar! Her er alle personlige blogginnlegg innom Pappasensuren, for å si det slik. Pappaen er, foruten sensurmann, også pensjonert håndballspiller og konsulent. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, se der, ja! Sandaker-mannen høres spennende ut så bare øs på :-D Her er det en pensjonert langrennsløper jeg har kapret meg, sånn forøvrig. Han gidder sjelden være sensurmann lenger, jeg skriver visstnok for langt.... ;-)

      Slett
  4. Enig med deg, pappaene er visst helt fraværende i nettlandskapet (eller trenger ikke lære noen verdens ting om nettvett)! Mannen her i huset slapper av med det hele (men vil ikke ha bilde av seg selv på bloggen) og trives fint med å være i kulissene. Jeg tror ikke han vil måtte behandles for posttraumatisk stress av noe slag :-) Det er for det meste meg som jevnlig får anfall av typen "hjelp, jeg kan ødelegge barnas fremtid, jeg må slette hele bloggen i morgen" før fornuften innhenter meg og jeg tør stole på at dømmekraften min holder seg relativt greit i tråd med nettvett-reglene... ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fint innspill, det er nå forskjellig man skal tenke på :) Her får både mannen og jeg kalde føtter innimellom (som du kan lese av det nyeste innlegget), for det er jo litt som å vise fram innsida av noen sider fra dagboka... :)

      Slett