lørdag 11. januar 2014

Fra jenteklær på Lekedilla til så mye mer

Kler du opp jentungen din som bedårende prinsesse før du sender henne i barnebursdag? Tror du dette kan være hemmende i leken?

Som dere fikk et innblikk i tidligere i dag har vi feiret bursdag. Seksåringssøskenbarnet ble feiret med masse latter på Lekedilla, et lekeanlegg med bursdagsrom i andre etasje. Der kan du leie Sjørøverrommet, Fotballrommet, Discorommet eller det rosa Prinsesserommet, for så å utfolde seg med høy puls i første etasje. Jeg digger Lekedilla. Med unntak av maten de selger der (men hey, gatekjøkkenmat er jo fantastisk energikilde til våre små atleter, eller hva?), er jeg kjempefan. Okei, så murrer jeg litt over rominndelingene også, men det skjønte du sikkert helt av deg selv. 

I går feiret vi familiens kommende seksåring. Det er så stas å være tante til en så reflektert og omtenksom gutt! Jeg husker fortsatt den fantastiske følelsen av å holde ham i hendene mine for aller første gang. Det var magisk. Dagen i går var også veldig fin. Alle ungene, fra bursdagsgutten til hans minste søskenbarn på fem måneder, koste seg sammen i flere timer. Fri fysisk utfoldelse, rutsjebaner, klatring, ballbinger, trange løpeganger, plexiglassplater alt for høyt oppe som mammaen er minst like skeptisk som guttene til å gå på… Veldig gøy. Jeg var svett lenge før toåringen. 

Aktive foreldre
Vi har vært der flere ganger før. Hver eneste gang blir jeg oppgitt over at de aller fleste foreldre sitter i kafeen med nesen ned i mobiltelefonene sine. Hvorfor ønsker de ikke bruke denne flotte muligheten til å leke med ungene sine? Gratis trening og unger som er supermottakelige for positive opplevelser med mor eller far. Det skal sies, jeg har passert en far eller to som har løpt der inne med ungen sin. Eller ei mor som har smøget seg mellom skumgummiklossene. Men vi er helt klart i mindretall. De fleste holder seg på trygg avstand fra lekeapparatene. Så mye moro (og fantastisk helseinvestering) de går glipp av!

Denne bursdagsfeiringa ga meg likevel noe annet å tenke på. Selv om jeg nevner de late foreldrene i håp om at noen skal motta beskjeden, kanskje tenke litt over de gratis mulighetene for trening som lek med ungene gir. For det som virkelig festet seg denne dagen, det som ble samtaleemnet på sengekanten og som jeg nå ønsker at du også skal reflektere over, var alle de rosa modellene som løp rundt på anlegget. Arvingen sa det veldig treffende. "Mamma, nå har alle prinsessene kommet ned!" Jeg måtte smile av treåringens observasjoner. Det føltes jo som om området plutselig hadde endret seg til et hvinende Prinsesseland. 

Kjoler til besvær
Jenter i fire-femårsalderen, kledd opp i de nydeligste kjoler. Volangskjørt, hårspenner og krøllete, langt hår som heller tvilsomt hadde et naturlig opphav. Jeg skjønner at man ønsker å pynte ungene sine til bursdagsfeiring. For all del. Jeg er ikke motstander av å dolle seg litt opp, enten det er gutter eller jenter. Jeg skjønner at det antakeligvis vil kunne føre til noen vanskelige tanker hos den jenta som eventuelt ikke stiller i rosa drømmekjole. Men på Lekedilla? Hvor det er lagt opp til klatring og hopping og kryping og rutsjing. Mannen hadde et godt poeng i går. "Det blir jo litt som å sende dem i gymsalen med kjole på". 

Hvorfor syns foreldre dette er smart? Forskning viser at stillesitting er et økende problem, også i Norge. Det fins mange små unger som ikke tilfredsstiller de nasjonale anbefalingene om 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Det er skremmende! Når man får en så flott mulighet til å la ungen leke fram naturlige krøller i nakken, hvorfor i all verden velger man å kle jentene i klær som hemmer denne leken, denne muligheten? Gutter i dressbukse og vest er forsåvidt ikke særlig bedre, bare så det er sagt, men jeg så betenkelig få av dem. 

Disneys fantastiske rollemodeller. 
Dette er ambisjonene, jenter!

Et større perspektiv
Nettopp dette hjertesukket skulle innlegget mitt handle om. Til jeg fikk et tips av mariaschy på instagram (link til blogg her) om å lese en kronikk av Lisa Bloom hos Huffington Post. Takk Maria! På nettsiden skriver hun en tankevekkende oppfordring til oss om hvordan vi skal snakke til unge jenter. Jeg anbefaler dere alle sammen å lese teksten. Dette var riktignok ikke nye tanker for meg, men det er alltid godt med en bekreftelse på egen praksis. Det var godt å vite at jeg selv hadde gitt tilbakemeldinger til tre små jenter nettopp på Lekedilla, som overhodet ikke handlet om deres utseende. 

Den ene, som riktignok var kledd i en blå, ganske funksjonell kjole til lek, roste jeg opp i skyene for de gode klatreegenskapene hennes. Den andre jenta, som dere fikk møte så vidt i forrige tøyseinnlegg, skrøt jeg av når hun hoppet fra planken og ned i alle plastballene. Før jeg var ferdig med min motivassjonsstrøm stupte jenta salto. Det var vi begge stolte av. Den tredje jenta ble tilgodesett med et lite "godt jobba" da hun svingte seg som en apekatt. De store øynene gjorde meg likevel trygg på at beskjeden kom fram. 

Likestilt?
Vi liker å tro at gutter og jenter er svært likestilte i Norge. At vi gir dem de samme mulighetene. Da er det betenkelig å bli gjort oppmerksom på at gutter skylder på miljøet ved dårlige prestasjoner, mens jenter tar ansvar for dette selv. Ved gode prestasjoner er dette i guttenes verden fordi de har vært flinke, mens jenter sier til seg selv at de har vært heldige. Er dette greit? Ser du dette i søskenflokken din, blant elevene, på jobb?

Det er noe i det. For du kjenner deg igjen, ikke sant? Både i dette med prestasjoner, men også når det kommer til framtoning. Jenter får oppmerksomhet for sitt utseende, mens gutter i større grad møtes med oppmerksomhet mot det han holder på med. Er det greit at storesøster skal læres at hun anerkjennes for de blanke, fine skoene, og ikke sin hjerne, sine prestasjoner? Mens lillebror møter anerkjennelse for den fine duplo-kreasjonen sin? Du kommer til å lese artikkelen til Lisa Bloom nå, ikke sant? Kanskje du etterpå kan overraske ei lita jente med å skryte av det hun gjør, og ikke måten hun ser ut på. Oppfordre henne til å bruke hodet sitt til noe annet enn å støtte skjønnhetsindustrien. Gi henne virkelige ambisjoner. Det er kanskje noe for oss større jenter, også? 

11 kommentarer:

  1. Veldig interessant. Spesielt for meg som har ei lita kommende prinsesse. Må innrømme at vi allerde har vært på toys r us og sett på prinsessekjoler (eller prøvd å smake på for hennes del). Helt enig i at enkelte kjoler bli for mye for Lekedilla. Men tror mange foreldre må diskutere leeeenge med sin prinsesse for å få på henne et mer praktisk plagg når man tross alt skal i bursdag. Tror jenter i en viss alder uansett påvirkning vil kle seg i prinsesseklær. Enig i mye av det Lisa Bloom skriver. Men vi må heller ikke glemme at i alle fall i norge har jentene d høyeste karaktersnittet på skoler og er høyest reprensentert ved høyere utdanning. Mener jeg har hørt at rundt år 2020 vil 80% av legestanden være kvinner. ( Det høres litt høyt ut, ser det selv, men jobber selv i helsevesenet og ser trenden). Men selv om jenter er flink å utdanne seg når de blir voksne, er d ikke tvil om at vi lever i et utseendefokusert samfunn. Noe som neppe gagner lett påvirkelige små barn (jenter i dette tilfellet). Der må vi som mødre spesielt vokte oss for hva vi sier og gjør. Vi er tross alt den største rollemodellen i mange år.
    Marie

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for veldig fin kommentar med mange gode poeng. Jeg tror også jentene vil ha prinsessekjoler, selv, for det lærer vi jo veldig tidlig. Og jeg tenker det må være lov, vi mister noe fint om vi jenter ikke skal få lov til å pynte oss uten å bli ansett som mindre intelligente - for er det ikke litt sånn i dag? Pene kvinner som liker å ta seg bra ut underminerer likestillingskampen.

      Det du påpeker ang utdanningsforløpet er helt i tråd med det jeg hører forelesere si også; kvinner er i ferd med å bli i overtall på høyere utdanning. Likevel blir vi sjeldnere professorer, toppledere, styremedlemmer.. Og når barnet kommer forsterkes trenden med at menn går fra.

      Det er nettopp dette kroppsfokuset som er så sterkt. Og hva får dette å si for de som virkelig faller utenom normalitetsbegrepet, som mennesker med funksjonsnedsettelser? Det er noe med å være et godt forbilde, ja. Når treåringer er opptatt av utseendet og vekta si, er det i mine øyne et symptom på noe virkelig galt. Mange, kanskje litt usammenhengende tanker her på morgenkvisten. (Og jeg skjønner jo godt at dere vil stase opp lillepia, selv om hun er til å spise opp akkurat som hun er!) :)

      Slett
  2. Det er ikke likestilling, enda. Vi har kjønnsroller som er nedarvet og de vil nok forbli.
    Jeg omgåes heldigvis røffe jenter, men jeg har jo hatt hjertesukk over hvordan gutten min blit møtt når han leker prinsesse eller når han får litt negllakk på neglene. Nå har jeg begynt å ta det på tærne hans, fordi det finnes mange klossete voksne som formidler holdninger som jeg ikke liker. Jeg synes også som deg st vi skal kle ungene til lek og aktivitet, og lære de forskjell på fest og fest. Det er jo ulike koder til ulike voksenfester også, og på samme måte er man kledd for aktivitet på et aktivitssenter, - på kino kan man ha på seg noe annet. Jeg tenker at det er vi voksne som setter rammene, og jeg får litt flashback til innlegget ditt om den rosa ullbukse. Vi lager hodninger med handlingene våre. jeg skal gå inn å lese teksten du referer til ved en annen anledning God, god kveld og natt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er en klar parallell. Gutter og jenter møtes med ulike forventninger fra før fødselen (type han sparker sånn, han skal vel bli en skikkelig tøffing) og jeg sier ikke at vi for en hver pris må være like, androgyne, men vi må ha like muligheter. Og gjett om jeg kjenner meg igjen i andre voksnes ubetenksomhet, noen ganger bare (i mine øyne) uvett. Jeg er helt enig i dette med kleskode. På et sted som Lekedilla (som virkelig er for en gymsal å regne) skulle jeg ønske jentene kunne få slippe (i alle fall tyll-)kjole. Men det er neppe så enkelt all den tid man sikkert gjerne vil pynte seg (og passe inn).

      Slett
  3. Fint at du fikk noe ut av artikkelen, og at den passet så godt inn i det du allerede hadde tenkt å skrive noe om. Jeg synes den var for god til å holde for meg selv, og siden jeg ikke er særlig aktiv på blogg for tiden, ble det på instagram :)
    Dette emnet kjenner jeg at jeg kunne skrevet mye om, men siden jeg bare holder hodet så vidt over vannet for tiden (tvillinger som ikke sover om natten til vanlig i tillegg til omgangssyke hos flere av oss) er jeg så glad for at du setter så fint ord på det jeg mener ;) Liker bloggen din! Og håper på selv å komme sterkere tilbake med egne innlegg, og kommentarer her inne.
    Kjenner at hjernen ikke helt samarbeider med meg i dag, så jeg avslutter her.. :)
    Takk for fint innlegg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig tilbakemelding, og ikke minst for at du linket til teksten hennes! Jeg kunne sikkert skrevet i evigheter jeg også, det er et veldig interessant tema, disse usynlige strukturene og kulturen vi omgir oss med som har så stor påvirkning på det vi tror er individuelle, frie valg.

      Off, da håper jeg tvillingene dine finner ut at det er en god idé å sove litt bedre om natten, og at den omgangssyken ikke blir værende så lenge (det er en av de få ufordelene med stor familie, den varer jo og varer og varer igjen - her fikk mannen ikke mindre enn to runder i jula/nyttår, herlig). Jeg gleder meg til du eventuelt finner overskudd til å komme sterkere tilbake! :)

      Slett
  4. Med fare for å tråkke noen på tærne: Hvem i all verden feirer bursdager på lekeland!?! Og hvis det finnes prinsesserom der i tillegg, er det vel ikke rart de kommer som prinsesser? Merkelig konsept.

    Vi (samfunnet) behandler nok kanskje gutter og jenter litt ulikt, men jeg synes da jeg opplever til stadighet at det virkelig er forskjell på kjønnene også. Enda man prøver så godt man kan å behandle likt og gir tilbakemeldinger på samme grunnlag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare tråkk i vei du :) Jeg tror det er mange som feirer bursdagen der, det er mitt inntrykk. Det er vel litt som med å feire med bowling og pizza, bare at dette har en øvre aldersgrense på ti år. Sikkert fint for foreldrene å slippe å ordne så mye selv, rydde, osv. Ungene storkoser seg der. At seksåringen "vår" feiret der handlet om at de ønsket å legge en feiring til byen av flere grunner, men bor ikke her og benyttet seg derfor av lokalene. At de kommer i tyllkjoler når temaet er Prinsesser er ikke rart i det hele tatt, jeg bare observerte at noen fikk problemer med å leke og ønsket å kritisere dette for debattens del. Det er en sannhet at mange av oss kler jenter i tettsittende, ufunksjonelle klær og ikke minst at jenter møtes på en helt annen måte enn gutter når det kommer til fokus på utseende.

      Jeg ser også forskjell på kjønnene. Men syns jeg ser minst like mye individuell forskjell mellom kjønnene. At forskjell oppstår er jo ikke rart all den tid de møtes med ulike forventninger helt fra starten. Problemet blir jo at dette skaper ulike muligheter. Jf dåpskoppene med "Snill pike" og "Flink gutt" som banalt, men beskrivende eksempel. Er det ikke urettferdig at jenter blir tilgodesett med mye mindre tid fra de voksne allerede i barnehagen (studier viser dette) og at hele samfunnet forteller jentene dine i langt større grad enn broren deres at de skal vise omsorg for andre?

      Mye handler om reelle forskjeller som at gutter er tregere utviklet. Eksperimentelle studier viser at å dele inn gutter og jenter når de spiser i barnehagen så "tvinges" også de ikke like verbale guttene til å ta seg av hverandre; lese signaler, sende melka, osv.

      Videre opp i alder viser vi jenter at det er de høylydte, bøllete guttene vi interesserer oss for, og dermed belønner og bidrar til å belønne denne type adferd hos gutter. Dette kunne jeg skrevet om i evigheter. Skal se om jeg kan finne noen gode studier å vise til.

      Takk for kjempefin kommentar, A! Du må gjerne fortsette å diskutere, det setter jeg veldig stor pris på :)

      Slett
    2. Jeg skrev kommentaren i bunn før jeg så denne, men kan jo si at den filmen jeg referer til ble laget på grunn av studier som viser at jenter får mindre tid - det var nok også derfor personalet ubevisst brukte mer tid på guttene.

      Slett
  5. Storejenta mi på 2 år elsker å klatre og kaller seg selv bare Klatremusa:) Vi har bare vært i lekeland to ganger, men det er toppen. Jeg klatret og dro i sklia med minstejenta i bæresele på magen, fikk noen blikk men det får så være. Her går det bare i ullundertøy til daglig så prøver å ta på en kjole hvis det er bursdag, (men ikke lekelandbursdag da,hehe)! Ha en god kveld. Hilsen Karen

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, jeg kjenner også ei klatremus på snart to. Hun kommer til å nå langt her i livet (bare mammaen slutter å kle henne i langt tyllskjørt når vi er på Lekedilla....) ;)

      Jeg skjønner godt at man vil pynte ungene når man kan. Jeg hadde finbukse og skjorte på guttene før Lekedilla, da vi spiste sammen. Men det ble byttet da vi kom fram. Stakkars Arvingen fikk ikke joggebukse, men det er fordi han har vokst sånn og er nesten fri. Jeg. Må. Skjerpe. Meg. Og få kjøpt noen nye :)

      Slett