søndag 1. desember 2013

Drømmesøndag

Denne fantastiske dagen begynte egentlig allerede i gårkveld. Mannen kom inn etter å ha hjulpet nabofruen med å finne fram ei sag (hun skulle ut og stjele juletre) og jeg stusset jo litt på at hun hadde gjort dette, og ikke mannen hennes (selv om den godeste fruen er skikkelig handy og alt det der). Det viste seg at han var borte i helga, og da så jo jeg mitt snitt til å kapre henne. Så jeg sendte kjapt en sms:

"Jeg drikker rødvin. Når du er ferdig med den treplyndringa må du gjerne stikke innom og få varmen i deg.." Det tok ikke lang tid før ei melding tikket inn. "Kommer lett!" Whoop whoop, tenkte jeg, og svarte tilfreds "Supert - hadde egentlig tenkt meg ut å jogge etter dette halve glasset, så takk!" Så kom hun ramlende inn døra og lagde sen middag til oss mens vi hang opp adventsstjerna (mannen får av naturlige årsaker ikke tillatelse til å stå alene i stigen lenger), og så ble vi sittende rundt spisebordet resten av kvelden. Jeg digger naboene våre, altså. Særlig når hun kommer over og drikker litt vin med meg. 

Så da stod mannen opp dagen etter, mens jeg fikk sove litt ekstra. Derav den fine starten. Jeg ble vekket litt før åtte av to små nisser som kom sprettende med hver sin røde lue opp i senga, for nå var det rett og slett umulig å vente lenger med å åpne kalenderpose nummer 1, måtte vite. Imponert over at de hadde ventet tuslet jeg opp, først stor oppstandelse, og så litt skuffelse, da Arvingen skjønte at det bare var en lapp som lå oppi. What, ingen gave?

Inni lå et bilde av en slange. Det skjønte til og med toåringen, til tross for at det var jeg som hadde tegnet den. For vi skulle på slangeutstilling! De tropiske slangene har vært her i Bodø hele høsten, og jeg sa det allerede første helga; vi kommer ikke til å komme oss dit før siste dag. Ti poeng til meg. Men vi dro, og vi koste oss, og vi ble så begeistret at vi oppgraderte til årskort på flymuseumet. Lettlurt, tenker du sikkert, men vent og se, vi skal dra tilbake. Nordmenn liker jo å få valuta for pengene.  

Trekløveret studerte de tropiske slangene nøye. Denne strakte seg utrolig høyt, rett opp, og det var skikkelig imponerende. Etter hvert var det på tide å stå i kø, guttene ble litt utålmodige, men ikke verre enn at litt dansing avledet dem. Med ungene ankomst har jeg blitt usedvanlig lite flau over å dra noen shakemooves flere steder enn dansegulvet etter klokka 23. Tør ikke tenke på hva den godeste Adil ville sagt etterpå, men hey, så lenge det funker..? 

Se på oss da!

Her foreslår slangedama for guttene at de kunne stryke med bare en finger, om de hadde lyst. Sjekk hva som skjer bak min rygg. Sjefen er klar; en finger, det kan jeg gjøre! Slangen snodde seg rundt magen min igjen og igjen og igjen, og det var så sprøtt å kjenne hvordan den buktet seg langs armene og kveilet seg rundt midjen. Den var tørr og glatt på samme tid,- jeg har holdt en levende slange!

Tøff toåring.

Godt å kunne holde seg litt fast i mamma. Arvingen står visst og tenker hardt på den der ene fingeren, men han kom og strøk, han også. Det var synd det var sånn kø for jeg skulle gjerne holdt den litt til. Tror nok Arvingen ville gjort det også, hadde det ikke vært for at vi ble litt pushet på (og jeg bare, hæ, kø sier du?). Motvillig (ja, meg, ikke slangen, den hadde neppe båndet så mye som jeg skulle ha det til) fikk den californiske kongesnoken vandre videre til mannen, som har betydelig større hender enn meg, for der hvilte den ganske godt. Hun dama sa den ble roligere jo større flate den hadde å ligge mot. Og så spiser den mus! Jeg måtte spørre. 

Som dere ser er både Arvingen og Sjefen nylig oppskrapte. Det har de vært siden jeg ymtet frampå om å knipse bilder til julekortet…

Jeg stod litt ekstra lenge og leste om Gidsken Jakobsens bragder. Må innrømme at jeg blir inspirert av kvinner som har gått egne veier, turt det få andre drømte om. Slike damer liker vi!

En diger bygning full av fly og andre kule saker, og denne! Guttene syns den var så stilig, og Mini slengte seg ut av pappaens favntak for å prøve å fange fiskene som svømte forbi. Morsomt for oss voksne også. "Nei, Nemo, vent, stoooopppp, Nemo, nei, hihihi, Nemo vent, da!"

Skal du til Bodø i nærmeste framtid er dette et veldig fint stoppested. Norsk luftfartsmuseum ligger i gangavstand fra flyplassen, og vi storkoste oss der inne. Både treåring, toåring, timånedersbaby (kan noen fryse tida, bare litt?!) og foreldre. Nå er guttene våre rimelig lette å glede, og det hjalp veldig at det var fly å sitte i, lov å ta på enkelte saker, lange broer å løpe på. Vi var der inne i nesten to timer, og dro da vi merket at de begynte å miste fokus sluttet å høre på hva vi sa. 

Før vi vendte nesen hjem kjørte vi nedom sentrum, for det lå en ubåt ved kaia. Pappaen kunne svært overbevisende fortelle at det var storebroren til Duppe, så det har Arvingen gått og fortalt en halv ridehall i dag. Ja, for den fantastiske dagen sluttet ikke før vi hadde vært med på rideklubbens juleavslutning. Der hadde de oppvisning, blant annet i kjøring med vogn. Det gikk sykt fort! Noe annet som gikk fort, var da Sjefen løp bort til porten og slo av lyset i hele hallen… Plutselig var det stummende mørkt, og toåringen begynte å gråte av dårlig samvittighet etter at mannen med mikrofon annonserte hva som hadde hendt. Jeg måtte trøste og bære, men han var nok ganske sikker på at mannen med den mørke stemmen hadde blitt ordentlig sint. Det gikk jo bra, selv om det tok nesten ti minutter før lyset kom på igjen. Pytt sann. Jeg mener, folk som har kommet for å se uberegnelige hester opptre må da vel være forberedt på litt venting?

Sånn går det når du inviterer trøbbeltrioen til å delta på juleavslutning, kjære nabo…! 

Huset er sedvanlig rotete, vi mangler brød i fryseren og jeg har ikke gjort annet enn å skule bort på pensum etter at ungene la seg. Men vi har adventsstjerne i vinduet og lilla servietter på spisebordet. Så jeg er fornøyd, jeg. Har du hatt en fin start på advent? 

11 kommentarer:

  1. Ja - fin her også! Jeg har vært på skolekorets korhelg med øvelse til julekonserten hele helga - 70 barn og fantastisk sang og musikk - virkelig heldig, konsert hele helga. Og ganske sliten etterpå, så da har jeg bare fyrt i ovnen og lest og strikka....

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselig med korhelg! Det var litt av et ensemble :-) Fyr i ovnen, lektyre og strikking hørtes ut som en veldig fornuftig strategi etter sånt noe :-)

      Slett
  2. Så kjekt koselig! Ha en flott uke og advendstid :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig kjekt koselig :-D Takk, i lige måde!

      Slett
  3. Hadde en fin start med litt snø ute og nypynta inne på søndag, (forviklingene rundt pynting kan leses på bloggen min)og det var veldig steminngsfullt kl 4.15 idag tidlig då eg stor opp for å rekke Oslo-flyet… Håpar huset ser bra ut når eg kjem heim fredag! Men eg har både klementin og sjokoladekalender på hybelen i Oslo:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Klementiner og sjokoladekalender hørtes fint ut! Håper også huset ser bra ut når du kommer hjem igjen, ellers får du sørge for å "smitte" noen av de andre familiemedlemmene ;)

      Slett
  4. Haha, det var jammen en innholdsrik start på adventstiden. Stakkar toåringen som ufrivillig kom i rampelyset, heldigvis er det gammelt nytt nå;) tusen takk for superkos kommentar inne hos meg. Fikk litt blogglyst tilbake! Ha en fortsatt fin adventstid :)) klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du han måtte gjemme seg bak/under/inni mamma ganske lenge etterpå, men så kom jo lyset på omsider, og da fikk vi ham glad igjen :) Åj, så gøy å høre! Da skal jeg vente i spenning på flere blogginnlegg fra deg :)

      Slett
  5. Ser ut som dere har en flott adventskalender! Vi prøver oss i samme stil (ikke fullt så imponerende som dere såklart), men 11-åringen er ikke særlig imponert...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det virker som om Arvingen ikke lenger blir skuffet over å åpne, og i kveld foreslo han at kanskje neste luke fortalte at vi skulle lage middag sammen… ;) Haha, jeg tror ikke en gang litt på at den kalenderen deres er lite imponerende! Jeg kjenner jo at jeg faktisk får lyst til å legge gaver oppi også (og det kan jo hende det blir litt av det, i alle fall på lørdager) men så er det noe fint med å la ungene bli skuffet også - la dem få kjenne på den følelsen også, eller? Men så er jo mine enda så små at de er sikkert lettere å avlede, kanskje. Jeg syns vi har lite ut-aktiviteter, gjør dere noe spennende som innebærer ut av huset?

      Slett
    2. jo, det skal ganske mye til for å imponere en veslevoksen 11-åring, så materielt eller ikke kjører vi på! )Men 1. desembers gulegrantenning i ei bitte, bittelita bygd var nok en nedtur, så hun ble igjen hjemme...) I morgen skal vi på teater, på lørdag skal vi på togtur og julemarked og på søndag skal vi på kino. Det ble litt fortettet med sånne aktiviteter nå, men man kan ikke akkurat velge og vrake i teateroppsetninger og kinotider på bygda... Mer ute-ute blir vel turer til lavvoen, juletrehenting i egen skog og vår fantastiske lysfest. Ellers er det jo lite dagslys og masse oppgaver å utføre innendørs i disse tider, så vi får se... Men vi trenger litt frisk luft for å ikke bli så sure ;)

      Slett