mandag 25. november 2013

Superhelt

Vi har tatt av frokostbordet. Ungene pusler på stuegulvet, det har allerede samlet seg en anseelig mengde leker/klær/bøker/kjøkkensaker/diverse der inne. HM drar meg inntil seg, jeg holder rundt ham og snuser inn mannen min. Han stryker meg over håret, klemmer hardt. Plutselig hører vi trampende toårsskritt som nærmer seg. "Durtu-duuuu!" Sjefen røsker tak i mamma, drar det han makter. "Mamma, e ska bærg de`" roper han dramatisk. Jeg ler, veksler blikk med fangevokteren og lar meg redde. Arvingen har også ankommet, han går løs på pappaen og skyver ham vekk. Sammen redder de mamma, og er svært fornøyde med seg bragden. Jeg kysser og klemmer, tikker og takker. Lurer på hvor lenge denne berginga skal fortsette. Har begynt å angre litt på den gangen jeg ble trødd ned i sofaen og tilkalte hjelp fra mine sterke sønner. Det er sikkert ikke et familieskuespill Jesper Juul ville anbefalt, men vi ler jo fortsatt godt av denne "durtuduu`inga" og syns guttene er verdens fineste superhelter.

Superman, you ain`t got nothing..!

2 kommentarer:

  1. Svar
    1. Ja, det lover jo godt for framtiden med tre potensielle superhelter… ;-)

      Slett