torsdag 17. oktober 2013

Mannen blogger

Javisst. Tro det eller ei, men jeg har overtatt tastaturet. Tar aldri så lite ansvar. Nå har det alt for lenge vært alt for mye ustabilt østrogen her inne, det er på høy tid med litt stødig testosteron! La oss snakke om mammabloggeren. Endelig har jeg mulighet til å uttale meg om hennes fadeser. Makt til mannen! Denne bloggegreia begynner ærlig talt å ta litt overhånd. Hadde jeg hatt den ringeste anelse om hvor mye hun skulle gå opp i "sin nye hobby" vet jeg ikke om jeg ville vært så støttende da hun spurte om det var greit. "Skrible litt om mat og friluftsliv og sånt". Det var det hun sa. Og hva skjer? Plutselig får jeg telefon fra brodern som hylflirer i den andre enden, fordi han har lest om samtaler mellom laknene. Jeg mener, nå er det ikke jeg som har harehjerte i denne familien, men får man en sånn telefon kan jeg love at selv en sindig kar som meg begynner å lure på hva fruen har funnet på. For la oss ha dette helt på det rene; hun er søt, dama mi, men hun er en smule, tja, hvordan skal en stakkars mann ordlegge seg? Hun er litt impulsiv. Det kan en skrive uten å havne på sofaen. Impulsiv. I hjemmet minst like mye som på bloggen.

Og når impulsivitet møter tvilsom vurderingsevne kommer jeg inn i bildet. Det ble nemlig på høy tid å steppe inn og sette en stopper for hennes iver. For vet dere hva som fant sted her om dagen? Jeg stod ute med rådyrskolten (hodet) i den ene hånden, og tollkniven i den andre. Det må nesten til skal en få fram den hvite skallen. Fruen oppdaget meg, og samlet guttene for å komme og se på. Ikke noe galt i det, vi er begge opptatt av at ungene skal ha et naturlig forhold til jakt. Men så sitter hun der da, med minstemann i fanget, og ser på mens jeg river av skinn. Og hva gjør denne, på utsiden nokså normale dama? Hun drar fram telefonen og begynner å knipse bilder! Javel, tenkte jeg, og rynket mine mandige øyenbryn. Litt spesielt kanskje, men fortsatt ikke behov for noen alarmknapp.

Det neste som skjer får meg likevel til å lure, for hun ber meg holde inn magen (som om det er noe å holde inn, her snakker vi stram sixpack!) og samtidig vende ansiktet litt bort. "Eh, du Elin? Hva holder du på med, egentlig?". Og da kommer det. Ordene som får meg til å skjønne at nå er det noe som har bikket over. Hun knipser bilder til bloggen! Jeg bråstopper. Tar bort kniven. "Kjære, lille venn" fortsetter jeg (at hun mener dette er en hersketeknikk kan jeg ikke forstå), før jeg forsøker å forklare henne hvorfor dette, et blodig rådyrhode som vrenges for skinn, er et motiv som ikke egner seg på en mammablogg. En hvilken som helst blogg.

"De som leser inne hos deg kommer jo til å få sjokk, Elin! Du kan ikke mene at du syns dette er en god idé!? Jeg står her med et istykkerrevet dyrehode!". Men joda. Hun var dønn seriøs. Roste leserne opp i skyene som ekteættede vikinger, tøffe mødre som er vant til både plaster og løse tenner, forsikret om at det kom til å gå helt fint. Nå har jeg ingen grunn til å betvile disse forsikringene altså, men jeg fant det best å nekte. Ikke på tale. Og på en eller annen måte klarte den impulsive, ammetåkebefengte, entusiastiske og overbevisende dama å få meg til å love at jeg skulle skrive et innlegg som egnet seg bedre som kompensasjon.

Dermed får dere heller se dette bildet. 

Tre rådyrgevir jeg fikk tillatelse til tok en avgjørelse om å pryde stua vår med. Alle tre er premiert. For siden jakt er en guttesport er det naturligvis også knyttet konkurranseelementer til akten, vi liker å knives. Første året jeg jaktet rådyr fikk jeg æren av å skyte en gullbukk, det er den som troner øverst. Det var stas, du. Hadde jeg visst det jeg vet i dag om hvor lenge en ikke trenger å koke skallene rene ville jeg kanskje stått på lista over topp 50 i Norge. Ikke at jeg er bitter altså. Neida. Slett ikke. Her sitter en mann av stål med stødig sinn.

Avslutningsvis kan jeg opplyse om at formen er tilbake. Har vært i CT og det ser jammen ut til at denne særdeles spreke 31-åringen er veid og målt og funnet godkjent. Var hos fysio i dag, og nå er treninga begynt. Frykter for at jeg er nødt til å begynne å ta ut av oppvaskmaskinen igjen nå, men det er jo alltids rom for å brekke noe annet. Eller, kanskje ikke brekke. Forstue, tenker jeg vi sier. Forstue ei lilletå, det kan jeg jo prøve fram mot jul, da pleier den entusiastiske fruen oppfordre til rundvask, og det er jo noe skikkelig herk. Det burde jeg vite. Jeg har tross alt tatt meg av de siste års rundvask, selveste madammen har hendig nok ligget strak ut med et anslag av graviditet. Hvert eneste år siden 2009. Og enda vil hun ha flere unger. Gale kvinnemenneske.

***

Nå er det vel ikke så mange av dere lesere som går fem på og tror mannen faktisk har gått med på å skrive et innlegg. Jeg tror det blir en kald dag sør`an av før han setter seg ned og skriver sånt noe. I alle fall ikke et innlegg med så mye tekst. Men han vil gjerne få benytte anledningen til å takke alle dere som sendte hilsninger, bød seg å hjelpe meg/oss og som ønsket god bedring da han brakk ryggen i sommer. Det varmet, og han ble oppriktig rørt over hvor mange kjente og ukjente som brydde seg. Brydd er nok også et dekkende ord over hans følelser over innlegget jeg skrev. Jeg kjente på det jeg også, men det var godt å få skrevet av seg. Livet er skjørt, og det er bare å leve det godt mens man kan.

Og fruen i huset ble faktisk nektet av mannen å vise fram det blodige, istykkerrevne rådyrhodet her inne på bloggen. Kanskje like greit, sånn sett i etterpåkloksapens lys. Den skal han få.

10 kommentarer:

  1. He, he, eg smiler her eg les :) God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og takk! Jeg har et utrolig talende bilde av den godeste mannen da han innså at jeg på ramme alvor mente at jeg hadde funnet det perfekte motiv til bloggen.. ;) God helg til deg også! Følg gjerne med på bloggen i løpet av dagen - det kommer en skikkelig bra giveaway her snart..! :):)

      Slett
  2. Haha, fantastisk! Gleder meg til mer testosteron i tre tettebloggen :)
    God helg fra den nedsnødde søringen i Lofoten :P

    SvarSlett
    Svar
    1. God helg til den nedsnødde! Var visst på tide med litt mer testosteron, ja.. ;)

      Slett
  3. Hehehe, derfor du blir gravid?? For å slippe rundvasken?? :p

    SvarSlett
    Svar
    1. Avslørt..... :-D Jeg er veldig, veldig lite fan av rundvask... :p

      Slett
  4. Jeg likte dette testosteroninnslaget veldig godt. Fantasien din og skrivetøyet er iallefall i orden. :) God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha! Hyggelig å høre :-) God helg til deg også :-)

      Slett
  5. Haha, jeg gikk fem på til et par avsnitt ned i teksten - da tenkte jeg at enten er dere utrolig like eller så hadde du (i det minste) hatt sterk kontroll på redigeringen... Men godt å høre at mannen er på bedringens vei! God helg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, vi har nok noen likhetstrekk, men jeg mistenker at jeg nok er den med størst trang til å uttrykke meg skriftlig... :) Men hvem vet - kanskje jeg en dag klarer å overbevise mannen? ;-) God helg til deg og dine også!

      Slett