onsdag 28. august 2013

Familiens første lavvotur!!!

Jeg hadde et lite håp. Et sånn der gryende ønske som ligger i bakhodet og pirker litt forsiktig i deg. Hva om vi kanskje kunne fått til ei utendørs overnatting i sommer? Så skjedde det som satte mannen ut av spill. Det som skremte vettet av meg en stakket stund, som fikk oss til å kjenne på hva som er viktig, men som heldigvis har vist seg å ha gått over forventning bra. Jeg trodde overnattinga måtte settes på vent til neste år, også denne sesongen, men HM er slett ikke lagd av porselen, og da han reiste avgårde på bukkejakt begynte jeg å gjøre alvor av mitt lille ønske. Været så ut til å være på vår side, så toårsdagen til Sjefen skulle feires med lavvoovernatting!

Vi inviterte venner og familie til grilling på søndag, ga beskjed om at vi kom til å overnatte og inviterte de som ønsket til å campe sammen med oss. Lørdagen kom, og i kjent stil var det et evig styr her hjemme for å komme oss velberget ut av døra. Da bilen endelig rullet ut av gårdsplassen, en liten buss av en bil, fullpakket til randen, var vi en time forsinket. Til tross for at jeg begynte forberedelsene allerede dagen før. Til tross for den flotte pakkelista mi. 

Nei, nei, nei. Vi kan ikke ha med kneipbrød! Er du klar over hvem det er som skal overnatte sammen med oss, eller? De der er jo så kostholdsbevisste at de slår oss fullstendig ned i støvlene - vi må ha med vann til drikke og gulrøtter som lørdagsgodis. HM og jeg fleiper litt med hverandre, med venneparet vårt, men sannheten er jo at vi beundrer dem. Jobber mot det samme målet, og ønsker å være like "flinke" til å velge den livsstilen som er bra for oss. Vi smiler av sunnheten deres, men pakker uansett ned både potetgull og lørdagsgodt, for vi har ikke noe behov for å forestille oss. Venner tar oss som vi er. 

Noen krangler mellom ungene, et par bløte sokker og en bleie lettere, setter vi oss alle sammen i bilen og kjører mot parkeringsplassen nesten innerst ved Heggmoen. Der er det egen grillhytte, lekekasse og ikke minst så trenger hun som står for all bæringa nå for tiden ikke gjøre annet enn å lempe rett ut av bilen og ned på gresset. Jeg er så gira. Snart skal vi overnatte i lavvo! Det er en fantastisk seiersfølelse som danser i magen min, det er så lenge siden sist! Vi nærmer oss plassen, kommenterer at det var da mange biler parkert langs veien. Vi er nesten framme, og synet som møter oss er så uforståelig at vi klarer ikke riktig ta det inn over oss. Store stillas er satt opp. Det står flere digre, blå hustelt på rekke og rad. Gule og røde sperrebånd henger så langt øyet kan se. Hva skjer??


Det viste seg at vi hadde planlagt overnatting ved og invitert venner til et sted hvor det ble avholdt orienteringssamling den helga med hundrevis av folk samlet på en liten rasteplass...... Er det mulig? Ungene satt mildt sagt grinete i baksetet, og nå var gode råd dyre. Tidsluka vi hadde beregnet så godt med tanke på både amming, soving og alt det der begynte å tettes. Retrett var absolutt ikke et alternativ, men å campe her ble jo umulig. Det kunne jo vært morsomt å sett gjestene ankomme i morgen, kan du tenke deg de spørrende ansiktene? "Det var da voldsomt mange i denne barnebursdagen, var det ikke, og for noen merkelige antrekk..?". Når ungene hyler er det gull med litt humor fra sin bedre halvdel. Mens han snudde bilen og kjørte veien tilbake, ringte jeg en venn, og etter hvert ble et nytt forslag lagt på bordet. Sagelva. Like ved vei og togbane. Vi hadde våre tvil, men vi tok sjansen, og da Arvingen fikk se med egne øyne at hjemreisen slett ikke endte hjemme selv om bilen kjørte i den retningen ble også han oppstemt igjen. Det ble et litt lengre stykke for oss å bære utstyr, men det var ingen problem med barnevogn, og vi hadde en helt fantastisk første overnattingstur utendørs med ungene. Til og med da nattoget suste forbi. To ganger.



Da jeg gikk og la meg den kvelden, i en av tre lavvoer som stod på rekke og rad, noen timer med bålkos og hyggelig, ikke helt dagligdags voksensosialt samvær senere, var det med et bredt smil om munnen at jeg stappet ullsokkene ned i soveposen. Ved min venstre side lå de to eldste i hver sin dunpose, tett i tett. Ved min høyre side lå min ryggskadede mann på ei klappseng båret dit av min snille, sterke søster og ved fotenden min stod barnevogna vår med en liten gutt som ikke enda har fylt syv måneder. Å ønske seg lavvo i tredveårsgave må være noe av det bedre jeg har gjort i år.

Friluftsliv er ikke enkelt med små barn. I alle fall ikke med tre sånne små skapninger. Men en tur kan være så mangt. Det kan være fjelltopper og kajakkpadling. Timer med rypejakt eller gjørmesprutende terrengsykling. Men det kan også være bilvei, barnevogn og lattermilde unger som tumler rundt og leker i fjæra. Det er i grunn fint det også.





Det var ei fantastisk bursdagsfeiring med 19 unger og 17 voksne, og ikke bare er jeg euforisk over å ha gjennomført overnattinga, men jeg er også så uendelig takknemlig for alle de utrolige menneskene vi har rundt oss. Med slike venner tror jeg vi kan overvinne en hver utfordring som dukker opp på vår vei, leve til vi blir hundre og ha ei heidundrende feiring underveis. Jeg gleder meg allerede til neste gang vi skal overnatte i lavvo. Da blir dere også med, eller hva?

16 kommentarer:

  1. Kjære gode deg! SÅ lenge siden jeg har vært innom - og sendt deg noen gode ord. Jeg har tatt fullstendig sommerferie...og det har vært veldig godt. ..
    Og din sommer, da? ser ut som den enda er i gang, iallefall ;) lavvotur er kult - og jeg har smilt meg gjennom innlegget ditt. Lavvo vil jeg også ha :) aner i grunn ikke hva sånt koster, men jeg vet bare at det er utrolig kos...jeg var speider i sin tid og lavvo har jeg såå mange fine minner fra. så lurt at du ønsket deg det, da. Håper du får en fin uke - hvor du gleder deg til neste tur ;) klem klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Speideren er en fin organisasjon, selv har jeg vært aktiv 4H`er og har lært mye derfra. Fin uke tilbake til deg også, godt å se deg tilbake som aktiv på bloggen din :)

      Slett
  2. Eg skreiv om "count your blessings" på bloggen igår, og jammen er det det du gjer! For ein fantastisk tur! Sjølv eg, hotelløva, skulle ønske eg var med.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, selverklært hotelløve, altså? Da skulle du absolutt ha vært med! Det ville vært plass til enda ei feltseng.. ;)

      Slett
  3. Så flott!
    Ja, man trenger absolutt ikke gå på den høyeste fjelltoppen for å være på tur! Men imponerende uansett med tre tette! Og det var jo en super bursdagsfeiring! Skal legge meg den på minnet, altså!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du, jeg lar meg smigre av at du som feirer så kule og gjennomførte bursdager ønsker å legge dette på minnet..! :) Og ja, jeg følte meg som verdensmester da vi hadde fått vårt første overnatting ute med alle tre guttene, helt herlig!

      Slett
  4. Så ut som om dere hadde en flott tur! Har aldri sovet i lavvo, men det virker mer romslig enn telt. Og det må det jo være hvis dere hadde ei feltseng inni der også! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, der er veldig romslig. Nå fins det jo telt som er store som hus, og med tanke på mygg er dette på mange måter et bedre alternativ enn lavvo. Vi har imidlertid valgt å gå for sistnevnte, blant annet fordi vi ønsker litt luksus i form av mulighet for ovn vinterstid.. :) Vi har også kjøpt inn myggnetting (sovealkove) som festes inni lavvoen, som riktignok tok mye plass, men dog.. :)

      Slett
  5. Bare vi får kjøpt oss ny stang til Lavvoen så er vi klare!! Ser at det å slå opp lavvo på flatt uunderlag nok er mye bedre enn i ulendt terreng på fjellet...

    SvarSlett
    Svar
    1. Flott! Da er det bare å ordne nytt utstyr :) Joda, det er nok en fordel med flatt terreng. Det skal innrømmes at bildene antakeligvis forskjønner inntrykket noe, for samtlige av oss lå med hodet i samme retning, som følge av at vi hadde vært nødt til å plassere oss i noe hellende terreng.... Vi var i det minste litt mer rutinerte enn den andre lavvoekvipasjen, hvor mor hadde rullet av liggunderlagene som følge av dominoeffekten av tyngden av de andre familiemedlemmene.. :)

      Slett
  6. Ser utrolig fint ut!! Mannen min har spleiset på lavvo med en jaktkompis, men foreløpig har den vært forbeholdt gutta. Burde kanskje få med ungene på en liten overnatting neste sommer? Så fint at dere fikk tatt dere en tur, selv med skadet pappa! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er absolutt å anbefale, selv om jeg, i likhet med resten av turfølget, syns det ble et for kort opphold med bare et lite døgn. Det er mye pakking og logistikk som må til, og jeg gleder meg til de alle tre kan gå selv, ikke trenger bleier, og alt det der. Kanskje vi kommer oss litt lenger inn i "villmarka" da.. :)

      Slett
  7. Haha...måtte nu flir litt da æ bynte å les innlegget ditt:) Skjønna jo vi e go på å send ut signala om at vi bare spis sunt, men håpa vi fikk motbevist det på turen:)
    Vi hadde en kjempe fin tur i lamme dåkker og vi blir gjerne me flere ganga, selv om det nok vil bety å bli vekt kl. 7 om mårran av livlige små som e klar før en ny dag;)
    Må også bare gjenta kor sporty æ syns dåkker e som tar tre små unga me på lavvotur. E tre heldie unga:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ååå, kommentar fra mi Lisa, så koselig!!! Haha, ja, dåkk e litt skummel i så måte, gitt ;) Men e bi jo sekkert like "tullåt" etter dette året på skolebenken.. :) Da va enn kanontur, og lilkesøster har allerede sekra se aksja i den lavvoen di lånt :p Ja, du..di ongan skill itje mella søndag og mandag, eller småbarnsvante førreldra eller itje... ;)

      Slett
  8. Litt for lenge siden jeg har vært inne på bloggen din nå, gleder meg å se at dere har fått til en overnatting ute :-) Kan tenke meg at det er litt å organisere med tre tette ja, men hva er det vel du ikke får til? Og typisk at planlagt overnattingssted var opptatt men så bra dere fant et godt alternativ da. Må være supert å samle så mange venner og feire bursdag ute på den måten! Jeg sier det igjen - du inspirerer!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er altså bare herlig, du, takk og takk! :) Ja, det var noen minutter med fortvilelse i den bilen, men vi fikk det jo til, heldigvis. Det blir forhåpentligvis ikke så lenge til neste gang :)

      Slett