torsdag 20. juni 2013

Puppeprat

Klokka har akkurat passert 06:07. Jeg hører to sett bein som spretter uforskammet opplagt ut av sengene sine, ei dør som sprenges opp og to sett iherdige stemmer mens de nærmer seg. Ungene har sovet til over seks, og jeg kan ikke annet enn å være fornøyd. Selv om Mini har vært våken en liten time i natt, og selv om jeg var alt for sen med å komme meg i seng. Igjen. Arvingen og Sjefen, som deler soverom, kommer stormende inn på rommet, hopper opp i senga, og er godt i gang med sitt morgenrituale som består i å være den som koser mest med den alltid like elskede lillebroren. 

Jeg er så takknemlig for disse stundene. Syns det er fantastisk å se hvor oppriktig glade de to eldste blir for å se den minste bukkene bruse. De har tydelig savnet ham, vet allerede at de skal være tresammen i dette livet. Jeg kan ikke unngå å smile når de spretter opp i senga mens de sier navnet hans. Om de forundret oppdager en morgen at han ikke er i senga vår så er det rett bort til sprinkelsenga, små bein som klatrer opp og kikker over kanten. Stor lykke når babyen forskrekket slår opp øynene og de kan si god morgen. "Mamma, han er våååååååken!!". Brede, genuine barnesmil.

I dag er pappaen på nattevakt så jeg får ha dem helt for meg selv. Arvingen har vært bleieavvent så pass lenge nå at vi kan nyte noen herlige minutter sammen uten fare for uhell. Han er så flink til å si fra at det styrer han helt selv nå. Rart hvor fort det går, det som vi trodde skulle bli sånt et styr. Nå ligger Arvingen på min venstre flanke, Mini på toppen og kikker storøyd fram og tilbake på oss andre mens Sjefen har plassert seg godt inntil min høyre side. Vrir seg litt, forsøker å komme så nært mammaen som han bare kan. Plutselig slipper Arvingen taket i Mini, og ser på meg. "Mamma, hvorfor er puppene dine varme?" Jeg smiler over spørsmålet, men er slett ikke overrasket over interessen. De vil gjerne ned i genseren, både ett- og treåringen, for å sjekke hvordan det står til når Mini forsyner seg. Det er greit når engasjementet utfolder seg i lukkede fora, litt verre når det skjer med andre til stede..

Jeg trenger ikke tenke så nøye før jeg svarer på spørsmålet hans, forteller at det er jo fordi Mini liker best at melka er varm, og for at den skal være varm må jo puppene også være varme. Det er visstnok også logisk i en treårings verden, for han slår seg til ro med svaret. En liten stund. Han vender fort tilbake til meieriet, løfter på en stropp og kikker inn. "Rosa" sier Sjefen, er ikke akkurat mindre interessert. Jeg bare smiler til dem, tenker at det beste er å bare la det være helt naturlig. Arvingen funderer videre. "Mamma, når jeg blir liten (han tror han blir liten når han blir stor), da får jeg sånne pupper som du har, så kan jeg også gi babyen mat". Tror du det, svarer jeg spørrende. "Ja, så må de også være varme". Men tror du ikke du får sånne pupper som pappa har, fortsetter jeg. "Nei, for de er små. Og har masse hår. Og kan ikke ha melk. Jeg vil ha sånne pupper som du har, mamma".

Og sånn er det med den saken. Morgenstund har gull i munn. Og som dere sikkert har forståelse for, så blir det altså ingen bilder knyttet til dette innlegget.. ;-)

8 kommentarer:

  1. herlig små tasser :) Har det så likt her storebror lyser opp om morgenen da han ser lillebroren sin :) Og han er så opptatt av alt som har med pupper og gjøre, han spør om hans besteforeldre også får pupp. hehe.
    Vi er heldige som har så fine kloke barn altså!

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, ja, besteforeldre må innimellom svare på kronglete spørsmål de også..det er herlig å se verden uten filter :)

      Slett
  2. Så herlige de små er! Kjenner til slike "når jeg blir liten" - utsagn fra min 3-åring også. Eller: "da jeg var gammel"..;) eller enda bedre: "da jeg var en krokodille" :)
    Heldige er vi som får ha slike tidlige morgener med sånne herlige små.

    SvarSlett
    Svar
    1. Krokodiller, ja, du sier noe der! Vi hoppet sammen på trampolina, og da fikk jeg servert "når jeg blir elefantmammaen så kan du bli pappaen og så kan Sjefen være baby og få pupp". Der var puppen igjen, gitt ;-)

      Slett
  3. Hei og tusen takk for gode ord! Takk! Så herlig, ja det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar er jeg vokst opp med, så da spør man ivei:) ønsker deg og barna en herlig morgenstund i morgen også:) mvh Mariann

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og takk :) Det er akkurat sånn det skal være; rom og tid og takhøyde for å møte den verden de lever i :)

      Slett