torsdag 20. juni 2013

Led meg inn i fristelse

Å feire dåp er gøy. Det er slitsomt og krever en del planlegging, men det er jo en av mine yndlingsaktiviteter, og dessuten er det utrolig fint å få lov til å samle kjente og kjære. Når det er sagt, så er det en konsekvens av den feiringa jeg ikke klarer å bli helt komfortabel med. At Arvingen faller i staver på vei ned trappa mandag morgen, gråter sine fortvilte tårer og er nærmest utrøstelig fordi han innser at festen er over og alle folkene har dratt sin vei, er unektelig litt sårt for mammahjertet. Når han hyler etter bestefar skulle jeg gjerne sett at festen varte tre dager til ende.

Det er likevel ikke den konsekvensen jeg snakker om, at treåringen savner familien, søskenbarna og alle de andre ungene. Jeg setter meg ikke ned og gråter fordi alle folkene er borte, jeg er voksen og selv om jeg elsker å ha huset fullt av folk må jeg innrømme at det også er litt godt å bare være oss. I alle fall etter en sånn lang dag, med over femti gjester på plenen. 

Det er en annen konsekvens av dåpsfeiring jeg ønsker å lange ut mot nå, en følge jeg har et some what ambivalent forhold til, om en kan si det på den måten. Dere skjønner det, at når vi feirer dåp her i gården, da stiller den kvinnelige delen av familien opp til gangs. De baker. Og det er ikke bare ei skuffkake slengt sammen på ti minutter vi snakker om. Niks. Det er marsipankake som ruller inn i munnen, fortyllende, forlokkende, alt for god. Det er pavlova som bringer deg til sydligere strøk, som ikke bare er et syn for øyet, men som roper "spis mer" med en gang du har puttet en bit inn i munnen. Det er kransekake som aldri tar slutt, som smaker barndom og glede og krig om smell-bonbon`er. Vanvittig god ostekake som det dessverre heldigvis ikke pleier å være så mye igjen av etter endt fest. Det er verdens beste som smelter på tunga, herlig, søt, verdens beste.





Arvingen fikk lov av sin tante å pynte med blå lys!

Og så er det Fortapelsen. Kaka med stor K. Den for anledningen toetasjes (damn you, lillesøster) sjokoladekaka av en drøm, som aldri burde vært introdusert for mine smaksløker (damn you, Hege!). Den som gjør at jeg ligger våken om natta og lurer på om jeg kommer til å bli fersket dersom jeg står opp, lister meg på kjøkkenet, henter en liten gaffel og lurer meg inn til ekstrakjøleskapet vi var nødt til å ta i bruk for å huse all denne syndige herligheten. Den som gjør at all den innsatsen jeg har lagt ned for å finne tilbake til buksestørrelsen min kan se ut til å være forgjeves, nå når vi er på vår femte dag med kakespising.

Her kan den så vidt skimtes i bakbrunnen, den med seigmenn på. Det er jeg i grunn glad for. At den er i bakgrunnen altså. For bare jeg ser bilde av herligheten begynner jeg å sikle særdeles usjarmerende. Det er bra at den ikke er så synlig, heller ikke her på bloggen. Fint at den er bortgjemt. At jeg ikke har den midt i synsfeltet, liksom. Nei, hvem prøver jeg egentlig å lure? Jeg har absolutt ikke behov for noe fysisk bilde for å fortape meg i denne kaka. Jeg bare lukker øynene, og drømmer meg avgårde..langt inn i sjokoladeland...

Vil du også ledes inn i fristelse? Sjekk ut Café Sting inne hos Det søte liv. Den er i grunn enkel å lage, bare les til bunnen sånn at du får med deg at fyllet bør lages først. Den er best etter en halv dag i kjøleskapet, sammen med iskald melk. Og du? På forhånd må jeg bare beklage, altså. Men det kan jo være fint å synde sammen? :-)

6 kommentarer:

  1. Jeg synes virkelig så synd på deg! Du må stå på og spise så du blir kvitt alle disse forferdelige kakene før helga!
    :-)

    SvarSlett
  2. Ja, du har helt rett...jeg skal legge inn en iherdig innsats nå i kveld.... ;-)

    SvarSlett
  3. ÅÅ nam nam !! Ser kjempe godt ut, blir kanskje noen kaker til overs her også. Snart barnedåp, så lov og håpe det blir igjen litt.
    Kjempe fine kaker :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja det er bare å sørge for litt ekstra baking.. ;) Lykke til med dåp, da!

      Slett
  4. Oi oi, her var det mye godt... Det ser nesten ut som kakebordene på Sunnmøre, der min mor er fra. Det tar liksom ingen ende... Men herlig da! Jeg ble skikkelig sulten, men her er kjøleskapet nesten tomt på grunn av flytting. Ordentlig stusselig...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er vanskelig å holde fingrene unna fatet når det bugner over av sånne godsaker.. Dårlig gjort å legge ut slike bilder mtp ekko i andres kjøleskap, ja..unnskyld for den altså! Du får sende en aldri så liten helgebestilling til mannen, kanskje? :)

      Slett