søndag 19. mai 2013

Lakenidyll

Vi har akkurat lagt oss, det er nordnorsk vår ute så den lystette rullegardinen er trukket helt ned. Jeg legger armen over øynene, vil gjerne ha det beksvart når jeg skal sove. HM snur seg litt rundt, leter etter ei god stilling. Det ble alt for sent i kveld, og klokka har allerede passert midnatt. Ute har fuglene begynt å synge. Jeg lytter til dem. Har bodd her noen år nå, men har enda ikke blitt komfortabel med den intense lyden av trosten som skvadrer. Skjæra som stemmer i.

Høyt forteller jeg om hvor hjemmekjært og fint fuglene sang da ungene og jeg nylig hadde vært på overnatting hos foreldrene mine. Kanskje ikke så rart, fortsetter jeg, siden jeg har lyttet til nettopp den komposisjonen i flere år. Den vakre, flerstemte sangen. Lyse, velkjente toner. Naturens orkester. For ikke å snakke om det søvndyssende suset fra den vårkåte fossen som renner forbi bak huset. Barndomslyder jeg setter stor pris på å lytte til også som voksen.

HM svarer ikke med det første, så jeg skvetter litt til når han tar til ordet. "Ja, jeg har ligget noen timer og lyttet til sånn vakker musikk jeg også". Jeg åpner øynene. Er spent på hva slags beskrivelse han vil gi av barndommen sin. "Det var herlig å ligge våken og lytte til lydene utenfor vinduet. Biler som raste forbi, suset fra svære trailere, lukta av eksos som sivet inn mellom gardinene...."

E6 går forbi like ved hjemhuset hans. En ligger faktisk og lytter til trafikken. Jeg har imidlertid aldri kjent eksos, så nå har nok tøvbuksene kommet på. Jeg rister svakt på hodet, smiler før jeg lukker øynene. Legger meg for å sove. Men den hysterisk morsomme mannen min har fått blod på tann. "Hylende bremser som oppdager 60-sonen. Dekkstøyen fra de svære doningene som frakter gods." Jada, jada, svarer jeg, skjønner at jeg kan ha vært en smule pretensiøs i mine egne barndomsskildringer.

Han gir seg ikke. "Kjettinger på vinterstid som klakker mot bakken, turbosus fra opphora biler, monstermaskiner som lader oppover bakken.." Fint. Hold fred, sier jeg og snur meg med ryggen til. Det blir stille, men jeg hører at han smiler i mørket, jeg bare vet at han ikke vil klare å dy seg. "Politibiler som kjører så fort at tennpluggene begynner å løsne, ulende sirener og blålys, utallige kjøretøy som fosser forbi i håp om å nå fergeleiet i tide. Barndomsidyll..."

5 kommentarer:

  1. Hihi, en overtrøtt husbond er ikke å forakte;D
    Men lydene hjemme er søvndyssende og gode - uansett hvilke lyder det er. Jeg har det sånn jeg og:)

    Ønsker deg og dine ei fortsatt fin pinse,
    god klem:)

    SvarSlett
  2. he,he det som er hjemme er kjent og kjært, om det er duren fra togene som farer forbi, lydene fra bryggesjauingen, bølgeskvulp eller bildur komponert med kjettinglyd :)

    Klem for en god pinsedag :)
    Nann Karin

    SvarSlett
  3. hihi så nydelig morro skrevet! :) kjenner meg igjen i det han sier, har også vokst opp atmed e6, og når jeg sov hos mine besteforeldre for en stund tilbake, ble jeg helt nostalgisk. Lå å hørte på motorsykklene som revnet igjennom natten, blålys og fulle mennesker som shorret forbi :) Riktig deilig! ;)
    Så utrolig koselig at d ville dele min giveaway på bloggen din! Det setter jeg utrolig stor pris på!!
    Stor klem fra meg!
    Ps. Når jeg trykker på navnet ditt så kommer bare denne bloggen opp! :/

    SvarSlett
  4. Hehehe, så bra! Syns alt har sin sjarm.(nesten) Har no fossen rett utenfor soveromsvinduet+ div fugla. Te mannens frustrasjon, han som til og med e vant med å vær her, altså oppvokst her!!!??
    Men nån gang e det godt å kom te sentrum av oslo og hør larmen av trafikk, liv og røre utenfor soveromsvinduet.

    Så lenge ingen snorka så.... :p

    SvarSlett
  5. Hehe, så utrolig bra skrevet :-)

    SvarSlett