torsdag 18. april 2013

Navnløs - no more!

Eeeeeeeeendelig! Pittelillebror har fått navn!

Et staselig navn som (vi syns) passer godt til det brødrene svarer på når vi roper. I går kveld tok vi oss skikkelig i nakken, og en liten time før leggetid var navnet i boks. Herlig! Folk har spurt i tide (og utide), og jeg skjønner dem godt; vi har jo så flotte navn på de andre to ungene, så da er det jo naturlig at folk får litt forventninger.... Vi har i grunn ikke latt oss stresse så veldig av at folk har vært nysgjerrige (igjen, vi har sett det som et kompliment, javisst, også når tante Ruth har ringt tre ganger om dagen, kors på halsen). At vi har vært some what laid back til hele greia sier seg kanskje selv i og med at det tok nesten tre måneder før den stakkars ungen gikk fra å være pittelillebror (lillebror var jo allerede opptatt..) til å bli en del av det norske navneregisteret. Vi har ikke latt oss affisere, ei heller av fedre som ringer med de merkeligste forslag, nei, pappa, han blir dessverre ikke lydene Steinulf Oluf, men har brukt den tiden vi trengte til å bli enige. Det er viktig å ende med det riktige.

Som mange andre foreldre har vi ikke tatt lett på navnevalget. Det er jo noe den lille poden forhåpentligvis skal vokse seg stor og sterk med, og som alle vet er jo navnet et av de tusen Viktige områdene hvor en som foreldre kan tråkke uopprettelig feil i sine forsøk på å gi ungen best mulig forutsetning for å lykkes her i livet (dere fikk med dere sarkasmen, ikke sant?). Navnevalg har blitt en stadig viktigere del av foreldrerollen, ei av de første, store fellene en kan stupe ned i, noe vi også har tatt til oss.

Å overgå hverandre hva angår kreativitet og selvstendighet kan nok fort bli litt i overkant, men hver sin smak, og jeg er uansett glad jeg ikke trenger å kalle ungene mine opp etter besteforeldrene slik det var før i tiden. Ikke for at det er noe galt med deres navn, men det er fint at ungene våre får lov til å være de eneste i slekta med sine navn. Forventninger om hvem de er og hva de skal leve opp til kommer det helt sikkert til å bli nok av uten oppkalling. "Se det ganglaget, da? Han kommer til å bli meg opp av dage, ja, bare vent og se!"... Det blir likevel ikke enklere å finne egnet navn etter hvert som guttungene kommer som perler på en snor. Sånn sett hadde kanskje oppkallingsplikten vært grei. Sliter du med samme valgprosess som vi har vært gjennom? Mannen foreslo å la ungen selv trekke navn opp av en hatt, det hadde nemlig resultert i hans eget navn. Jeg forsøkte å skjule min redsel, og sa rolig nei. Say no more.

I hjemmet har det vært mange kvelder med nitidig diskusjon, vi har veid for og i mot, sjekket de ulike forslagenes betydning, og ikke minst har vi hemmeligholdt denne prosessen for omgivelsene våre. Det har vært noe bare mannen og jeg skulle gruble over. Vår egen spennende, lille navneunion. Forbud mot involvering. Ikke en gang min kjære, kloke lillesøster, som konsulteres i det meste, har fått tillatelse til å bli med i den innerste sirkel. Det har ikke vært udelt populært. "Får jeg ikke vite hva den ungen skal hete, så forteller jeg snart om den gangen da du, Elin...". Åj, der sluttet visst sitatet til min kjære søster, nei, har du sett...

Vi har smilt høflig når forslag har blitt framlagt, men som HM sa for en stund siden: "jeg håper ingen kommer med de forslagene vi vurderer, for da blir de liksom litt mindre aktuelle..". Navnesæringene, det er oss. Ei nabodame spurte så fint her for litt siden, og smilte lettere rystet over at han fortsatt var Pittelillebror. Mannen spøkte tilbake og ga som svar at det var en nøysom prosess, men at hun kunne følge med på pipa vår i påvente av røyksøylen...

En annen nabodame kom innom med gave da han fortsatt var ganske ny, og navnløsheten enda ikke var til å rynke på nesen over. På gaveeska hadde hun skrevet tilnavnet som den største bukkene bruse hadde forært sin minste lillebror. Nå er likevel den tid over. Vi har endelig, i enighet, kommet fram til hva barnet skal hete. No more navnløs! (Selv om jeg har en sterk mistanke om at vi kommer til å tittelere ham både som "Beibi" og "Pittelillebror" enda litt til.....). Nå gjenstår bare å bli enige om dato, kirke og festlokaler. Heldigvis pleier ikke mannen være like aktiv i den prosessen så erfaringsmessig blir det mye enklere.. 


Til dere som "kjenner meg på facebook" - navn (og etterlengtet bilde) kommer! Om du ikke kjenner meg, og mistenker at du kommer til å ligge våken om natta mens du grubler på hva ungen endte opp med slags navn, så er det bare å sende meg en mail.. ;)

11 kommentarer:

  1. Så bra at pittelillebror endelig fikk navnet sitt. :)
    Vi sliter med å finne noe til lillebror å, storebror var så enkelt, det var klart lenge før han var planlagt.....
    Men vi ender nok opp som dere, og ta en intens kveld når han er født.... :)

    Jeg ble ganske nysgjerrig ja, hva de tre sjarmørene dine heter.... :) det er artig med navn, føler det sier så mye om hvem vi er, selv om det har vel egentlig ikke så mye å si i begynnelsen iallefall.... :)

    Det går mot helg, jeg ønsker dere en veldig fin en! :)
    Klem fra Lillian.

    SvarSlett
  2. Ja nå lurer jeg på hva guttene dine heter, er jo så gøy med navn!!

    SvarSlett
  3. Ja, det tror jeg sannelig jeg må gjøre. Sende deg mail altså. Ble litt for nysgjerrig her nå :D Navn og navnevalg er spennende! Å finne navn som passer til babyen, og som passer til søsknenes navn, og til etternavnet. Betydningen, historien bak navnet... Nei, navnevalg er ingen lett jobb.
    Men gratulerer så mye med valget dere har tatt :) Han blir vel Pittelillebror fremdeles, selv om han har fått et ordentlig navn også. :)
    god helg til dere :)

    SvarSlett
  4. Så spennende! Ja nå lurer jeg litt også her :)

    SvarSlett
  5. ååå... Så nysgjerrig jeg ble nå! Kanskje jeg må sende en mail...

    SvarSlett
  6. Haha, ble jo litt skuffet over å ikke få høre navnet jeg også ;) Gratulerer med nytt navn til pittelillebror!!

    SvarSlett
  7. Gratulerer så masse med navn på pittelillebror og gratulere med ny blogg snuppa! Speinnanes læsning.

    Klæm klæm!


    PS: e kom faktisk med et forslag som ikkje va heilt ulikt. Hihi...:-P

    SvarSlett
  8. Gratulerer så masse med navn på pittelillebror og gratulere med ny blogg snuppa! Speinnanes læsning.

    Klæm klæm!


    PS: e kom faktisk med et forslag som ikkje va heilt ulikt. Hihi...:-P

    SvarSlett
  9. Navn til pittelillebror er verdt å juble for.. Selv om jeg blir nysgjerrig så kan jeg leve med at han er pittelillebror, minstemann og hva det måtte bære.. Hos oss bare dumpet navnet ned hos mor og far på sammen dag, uvitende om hverandre. Da ble det det.. og vi hadde slitt frem til den dagen, da vi tilsammen har arbeidet et liv tilsammen med barn og unge. En del av navnene var dermed opptatt.
    Og mannen har jo fire barn fra før, og hadde brukt noen av alternativene der :)

    God helg til deg og dine!
    Vi snakkes ( Blogges)
    Jeg sliter litt med innlegg om dagen, men kommer plutselig tilbake!

    SvarSlett
  10. Nå ble jeg nysjerrig på hva alle guttene heter altså ;)
    Vi har dobbelt navn på begge guttene våre. !!

    SvarSlett